Først sa jeg fra meg vervet som hovedtillitsvalgt fordi jeg ikke hadde krefter, nå gikk nettopp sekretærvervet for hagelaget ( iallefall frem til etter fødsel), og nå ser det ut som jeg må kutte et veldig interresant kurs… Jeg har ikke krefter til oppgavene som skal utføres hver dag eller selve kurset som med kjøring tar 5 timer i uken… Jeg klarer knapt å følge opp alle legetimene mine, så alt annet må vike.
Fra å være en ressursperson reduserer dette svangerskapet meg til et vrak… Følte meg veldig lur når jeg hos øyelegen iforrige uke måtte få ligge på pauserommet til legen og vente fordi det å sitte rett opp ned ikke helt passer magen, jeg blir dritkvalm og dårlig så antagelig klemmer det av en eller annen blodåre eller noe (vagusrefleksen?)… Jeg er 34 og gravid og må få legge meg ned mens 80-90 åringene sitter der så fint som bare det… Pinlig. Aller helst ville jeg forskanset meg hjemme frem til ungen kom, så jeg slapp å ta på meg en tapper maske og måtte be om alle slags privilegier rundt omkring… Liker ikke at jeg ikke engang klarer å sitte mer enn 20 min på et venterom før jeg blir dårlig og føler jeg kommer til å svime av…
Det som holder humøret oppe er å ta seg en runde inn på vaskerommet og se om noe har spirt siden sist… og / eller så litt mer… Mannen har båret inn jord/ kukompost og vermivulitt og blander opp ei 30 l bøtte i ny og ne. Denne blir satt i riktig høyde så undertegnede slipper å bøye seg. Er det rart jeg føler meg redusert;o? Men jeg tror nesten at jeg kommer til å så mer iår enn jeg pleier, av den enkle grunn at det er alt jeg klarer
. Når bare ungen kommer ut dør vel alt av mangel på stell, men det får så være… Jeg håper denne gangen på 1 som sover litt innimellom, hvis ikke får hun og babybjørnen være med på planterommet i ny og ne… Minner om denne;Marskronikken på hagegal. Denne var så god at jeg lurer på å ta den med til ferskingkvelden…
Ha en fin dag alle, og så med måte